"Hello, you are from Holland, right???"

Nei, sorry, vi er fra Norge, men takk for komplimentet.

Den siste tiden har vi vaert paa godfot med omgivelsene, og vi har kost oss ganske saa mye her i Vietnam. Etter Hanoi og Ha Long Bay bar det videre til:
- den historiske (litt tamme) byen Hue.
- deretter "klesmekkaet" (budsjettknekkende) Hoi An.
- strandbyen (masete sydenbyen) Nha Trang.

Vi gjorde godt i aa dra fra Kina naar det regna som verst. Her nede straaler sola som bare det, og vi har, frustrerende sakte, men sikkert, faatt tegn til litt godfarge paa baade kinn og laar.
I Hoi An fikk vi skreddersydd litt klaer. Et par kjoler til meg, dress til PG, og REISEshorts, saa snobbete og avanserte har vi blitt. Vi trodde nok at vi sparte penger mye penger paa dette, men saa sendte vi de hjem, og den regninga ble paa 700 kroner...Eid!

I Nha Trang laa vi paa stranda en dag, og den neste dro vi paa baattur. Der fikk vi snorkle og bade masse, i tillegg til lunsj, frukt og sosialt samvaer.
Baatturen var noe utenom det vanlige, mye paa grunn av den usjenerte guiden, som nok ville gjort det like bra som standupkomiker. Noe av det foerste han sa, var:
"Later on we'll have some singing, and dancing, and a fruitparty. And then we'll have a stripshow, with me... You know Chippendales? Just like that, but with me! Same-same, but different".
Noe strippeshow ble det (heldigvis?) ikke, men baaten hadde blant annet eget "husband". Styrmennene kom plutselig ut paa scena og spilte mange sanger med voldsom innlevelse. De imponerte med hjemmesnekra trommesett, og sanger som "Yellow submarine" og "Waltzing Matilda". Stemninga var iallefall upaaklagelig.

Vi dro fra Nha Thrang i dag tidlig, fordi vi ville se noe mer enn strender. Selv om det var ganske deilig, saa er det jo egentlig litt kjedelig aa bare ligge der som to dovendyr.
Saa naa er vi i fjellbyen Dalat. I morra skal vi paa motorbiketur med "Easyriders". De er en gjeng gamle gubber her oppe i fjellet, som prater bra engelsk og har blitt beroemte for turene de arrangerer. Tross at de er gamle og han eine ligner skremmende mye paa Gollum, saa virker de baade jordnaere, serioese og flinke.

Ellers kan vi varsle om at vi har bestilt oss billetter hjem til Norge og vaare vakre "fjords".
Vi lander paa Gardermoen 24. juli, saann i ellevetida. Det blir hjemmekoselig :)

Hello motorbike!

Siden sist har vi kommet oss til Vietnam. Vi tok buss i ca. ti timer fra Kunming, saann liggebuss, en hard og krunglete opplevelse for PG paa 194 centimeter. Turen gikk gjennom skog og mark, paa humpete veier som virket ganske oede i nattemoerket. Deretter tok vi tog i ti timer til Hanoi. Paa toget hadde vi hard seat - billetter, og hard seats har aldri foer vaert hardere! Det var som aa sitte paa en parkbenk, bare skikkelig rett i ryggen, hele veien. Utrolig unaturlig og til tider smertefullt for rumpa, men som vi av og til sier med et lurt smil; det var i allefall en opplevelse.

Hva har vi gjort, saann reint praktisk?
- tre netter i hovedstaden Hanoi
- to netter i superduperfine Ha Long Bay
- dratt videre til Hue, der er vi nu

Tja.. Men hva er egentlig forskjellen mellom Vietnam og Kina?
- Gode gamle "Hello" har blitt "byttet ut" med "hello motorbike?!" :D
- Det er mye varmere
- Ikke saa mye spytting (som vi ser... men hvem veit, smugspytting foregaar sikkert)
- Sykler har blitt "byttet ut" med motorbikes
- Trafikken er crazy og man maa konsentrere seg naar en gaar over gata
- Det er mer hoteller enn hosteller aa finne
- Beach
- Det var "vestlig" do paa toget fra Hanoi til Hue. Saann man sitter paa, ikke saann man sitter paa huk over

Kult, ellers a??
PG har faatt seg briller, og vi har shoppa sko..!

Haaper at alle hadde en fin 17. mai. Gratulerer paa etterskudd :)

Hadet, Mao!

Grunna regn, kulde og ufyselig vaer, droppa vi den planlagte fjellturen i LiJiang, kloedde oss litt i bakhodet og forlot hippiebyen Dali. Naa er vi i Kunming igjen.
I skrivende stund venter vi paa at visumet til Vietnam skal bli ferdigkokt. Vi tar buss ned til grensa i natt, og saa tog videre til Hanoi.
Det er regnsesong i Indokina, men det kan jo ikke regne i to maaneder i strekk... Vi haaper iallefall at vi faar se sola igjen foer turen er over :)
Ha en fin 17.mai-feiring, hvis vi ikke sees foer det!
Stor klem fra oss

What are you doing?!

No har vi vore litt treige paa oppdatering i det siste, og for ein gongs skuld skal eg gjere det. Det er nemleg ikkje til aa leggje skjul paa at det er Ingunn som held liv i Mao og at eg er ein slappfisk paa blogging. Men eg skal no proeve aa gjere det godt igjen.

I den siste tida har vi for det meste vore i den lille byen Yangshuo. Ein by som i og for seg er ganske aalreit, forutan at vi var der nokre dagar i den kinesiske ferien. Det tyda nemleg at byen er stappfull av folk og at stressfaktoren var litt hoegare enn han burde vere. Men alt i alt hadde vi det moro med sykkelturar til smaa landsbyar, stalaktitt-grottar, gjoermebading, gaaturer med fin utsikt, mye bra mat og god drikke. For aa nemne noko litt uvanleg aat vi snegle og synest det var heilt ok. Men alt har ikkje vore rosenraudt heile tida...

Det har faktisk vore ein turbulent og kriseprega periode i det siste. Eg har nemleg klippa meg. Ikkje berre ein gong, men to gongar paa to dagar! Eg gjekk i god tru til den kinesiske frisoeren og mimte saa godt eg kunne at eg ville ha det litt kortare og om lag kva slags lengde eg ville ha. 20 min og 25kr seinare saag eg ut som ein.... asiat. Han hadde gitt meg asia-cutten med kort paa sidene og soppsveis paa toppen! Ingunn lo og eg var fortvila, men tenkte at eg kunne redde det med litt kreativt bruk av haarvoks.... men det einaste eg fekk til var aa lage ein merkeleg emo-sveis med lang lugg ala gitaristen i Gaate. Ingunn lo nesten kvar gong ho saag paa meg :(

Neste dag gjekk eg til ein annan frisoer og ba han klippe meg kort paa toppen og halde lengda paa sida og i nakken, og det klarte den trendy og unge frisoeren ganske greit. Eg har faktisk aldri sett saa kreativ og fancy bruk av ei saks foer. No var katastrofen avverga, men eg saknar allereie det lange haaret mitt og synest det er smertefullt aa sjaa paa bilete fraa tidlegare tider paa turen, der enno lokkane flaut fritt.

Eg kan dessverre ikkje diske opp nokre bilete av den nye sveisen, og noko av grunnen til det er at Ingunn ikkje har kamera lengre. Det var nemleg ein frekk tjuv paa ein internett-kafe som tok fatt i kameraveska hennar og loep avgaarde. Det var som ekstra dumt var at ho hadde visa-kort og ein del kontantar oppi. Men det er ikkje noko krise eigentleg, sia eg har kort og ho kan nok faa tilsendt eit nytt om ho vil og om banken gaar med paa det. Saa dagen etter var vi hos snuten og fekk papira vi trengte. Paa den lyse sida fekk vi koeyre politi-golfbil.

Paa tirsdag dro vi fraa Yangshou opp til Guilin for aa ta tog til Kunming i Yunnan. Det som gjorde denne dagen interessant var at eg slo til med matforgiftning (anten plukka det opp i ein burrito eller fra KFC) og alt som hoeyrer med. Vi droeyde bussturen til Gulin saa lenge som mogleg, men eg kasta likevel opp paa bussen :D Ikkje saa moro da, men goey aa tenkje paa etterpaa. Det som var litt greit var at ingen av kinesarane merka noko til det ettersom dei anten sov eller var opptatt med klassikaren "Deep Blue Sea" som dei viste paa ein skjerm foran i bussen. Togturen gjekk med til aa ha liggje i koeya med feber. Heldigvis var eg betre dagen etterpaa!

I Kunming moette vi ein gjeng som vi tok ein fuktig aften med, og dei anbefalte oss eit hostell i Dali som vi burde bo paa. Og der bur vi no. Det er kanskje det mest spesielle hostellet saa langt paa turen. Medan vi satt i nokre stoler og venta paa at "resepsjonen" skulle bli bemanna hadde det allereie slaatt seg ned ein kar ved oss. Han tok fram Oregano-posen og mekka seg litt som om det var den mest naturlege tingen i verda... og det er det faktisk paa dette hostellet! Sjoelv om det er ein sloev gjeng (mange har budd her veldig lenge) er alle kjempetrivelege, og det seier ikkje noko paa at du takkar nei til pipa som gaar paa rundgang :) Andre ting som er verdt aa nemne er at halvparten har dreads og gaar kledd i fred, og at ein kan bu gratis i ein Tipi (indianartelt) som er satt opp i hagen.

Her blir vi nok i eit par netter til, og saa stikk vi til Lijiang kor vi skal gaa paa tur i det saakalla "Tiger Leaping Gorge". Det trur vi blir bra! Etter det stikk vi tilbake til Kunming for ei natt eller to og saa gaar turen til Hanoi i Vietnam.

Ymse sitat:

PG: "Ae har egentli aldri hatt latterkrampe paa denne turen!"
"(til Ingunn) Ae likaar det best naar du innroemmer feilan dine"
Ingunn: "Je kan bruke Facebook til aa sjekke opp folk lissom!"
Ansatt paa toget medan Ingunn og eg satt og venta paa meny (eller hjelp) i restaurantvogna: "What are you doing?" (utan eit smil) Vi byrjar berre aa le og det visar seg at ho ville spoerje kva vi ville ha. Det rare var at nett det same skjedde dagen etter paa same toget med ein annan ansatt!

Ting vi er litt lei av i Kina:

"Hello!"
Folk som maser
At det er ein milliard kinesarar her
Ingunn er lei av transport og tjuvraddar
At mange ikkje er noko saerleg hoeflege

Men maten er framleis digg, veldig mange kinesarar er soete og alt er billig! Men vi gler oss faelt til aa kome oss ned til dei Indokinesiske landa no. Vi hoeyrer berre meir og meir bra om Laos og Kambodsja og vi skal proeve aa vere der saa lenge vi kan.

Ein trist nyhende er at eg har meldt meg inn paa Facebook :(

Saann, no var eg flink!