fredag 27. juli 2007

Takk for turen!



















Vi kommer til å legge ut bilder etterhvert :)

søndag 8. juli 2007

Hei, og velkomne til nyhenda.

Det sier seg sjøl at turen går mot slutten, nå som vi har lita tid igjen.
Først av alt vil jeg beklage, på vegne av Den Norske Turforening, at vi har vært veldig dårlige til å blogge, spesielt de siste månedene. Og enda mer spesielt for at vi nesten aldri har lagt ut noen bilder...! Vi gleder oss til å vise fram albuma våre til spesielt interesserte, når vi sitter innenfor Norges trygge grenser igjen. Takker forresten for oppmerksomheten vi har fått av dere i gjesteboka, kommentarer, mail og på Facebook! Så klarer vi å holde beina på bakken, og sjansen for at vi forandrer oss mye (f.eks. konverterer til Buddhismen eller andre relevante religioner, blir veganere, begynner å sove i hengekøye hjemme), er nogenlunde liten. Vi har fulgt spent med på det norske været, alt fra hetevarme til flom og regnvær, og så til sol igjen, såvidt vi har skjønt.

Nå befinner vi oss på den fine øya Ko Tao, i Thailand. Etter å ha vært to uker i koselige Laos, la vi ut på en 24 timers busstur ned igjen til hovedstaden, Vientiane, og til Bangkok. Vi hadde et par dager i Bangkok, som viste seg å være stedet hvor vi kommer til å bruke penger på slutten av turen... Vi drar opp igjen til Bangkok rundt den 18 / 19. juli, for å ha de siste dagene der. Da skal vi også møte igjen vår koreanske venn, Kwangbin! Han skal nemlig ut på en aldri så liten Europa-ferie, og tilfeldigvis er vi i Bangkok samtidig. Så da blir det nok litt shopping, med god veiledning fra vår koreanske maskot. Etter det vi har erfart, er ikke koreanerne snaue på verken shopping eller stil!

Mens dere sannsynligvis jobber og står på, så jobber vi stort sett med brunfargen (dette var slemt og unødvendig, sorry). Poenget mitt er at vi faktisk virkelig trenger å jobbe med den, for ikke å få "høre det" når vi kommer hjem. Ingen av oss har blitt spesielt brune, selv om vi har vært i Sør-Øst-Asia i snart to måneder. PG skylder på malariatablettene, jeg skylder på regntida, eller finner opp andre unnskyldninger, - uansett håper vi å få litt bluss i kinna før vi lander på Gardermoen 24. juli!
(Vi drar herfra på kvelden 23. juli, med mellomlanding i Istanbul i Tyrkia, kommer altså fram morgenen etter).

Ellers kan vi vel røpe såpass som at PG begynner på japansk til høsten i Oslo, mens jeg, som burde få Ubestemmelighetsprisen 2007, etter mye om og men satte musikk i Volda øverst på ønskelista mi. Det er rart å tenke på at vi flytter videre om kort tid. Gleder oss til kvalitetstid hjemme i mellomtida!

Oppsummering
* Turen har vært bra!
* Thailand er veldig "westernized", for å bruke det kraftuttrykket! På denne øya er det en 7-eleven med jevne mellomrom
* Vi er ikke blakke, men vi har jo såklart brukt en del penger. Men penga flyr i Thailand, det er myyye dyrere her enn i Laos. Fortsatt billig i forhold til Norge, men nå sammenligner vi ikke så mye med Norge lenger.
* Det regner her også! Det er definitivt regntid! Men i dag har det vært SOL :D
* Dere kommer til å få se mye bilder en dag, vi lover.

Stor klem fra skribenten

tysdag 26. juni 2007

Vi er i Laos!

Hei, vi er i Laos, og her er det null kaos. Blodtrykket vaart har aldri vaert lavere paa denne turen. Har vaert her i landet i ei uke, og har goood tid til aa se oss omkring her, og avslutte turen i Thailand om under fire uker. Nyt sommeren hjemme, og god tur til Roskilde, dere som skal dit! Saa sees vi plutselig. Gleder oss veldig til Sagavolltreff i Norheimsund!

fredag 15. juni 2007

tysdag 12. juni 2007

Diaré 2007 på ville veier, denne gang i Angelinas fotspor . En blogg med vill bruk av æ, ø, og å.

Her om dagen var vi og besøkte toppen av et fjell her i Kambodsja. På 70-tallet forlot innbyggerne byen, og siden har bygningene stått der og råtna, og skremmer i dag vettet av turistene. Vi gikk rundt i et skrøpelig "hotell" med et skilt som det stod "Do not sleep here" på. Det var ganske creepy. I tillegg lynte og tordna det mens vi var der. Kjempekoselig.

For å komme seg til toppen av fjellet, måtte vi kjøre Jeep på en utrolig kårny vei. Faktisk var veien så dårlig at skogsveien hjemme på Biristrand kan bli sammenligna med Autobahn i Tyskland. Det var nesten så jeg trodde vi hadde forvilla oss ut på selveste HUMPERUTA. Men da vi fikk høre at Angelina Jolie hadde gjort det samme, da kjente jeg en følelse av stolthet og ære. Dama til Brad Pitt har vaert på samme fjell som oss, utrolig.
Det var akkurat som at vi fikk Ta og Føle på Angelina i egen person.

De siste dagene har vi vært sjuke. Vi ble sjuke helt samtidig, selv om PG ble matforgifta, og jeg har hatt øyebetennelse, vært forkjøla, og slapp. Nå ser det ut som at PG har blitt smitta av forkjølelsen. Nå har vi vært ved kysten noen dager igjen, og har kunnet ta rehabiliteringa på stranda. I morgen setter vi oss riktignok på bussen. Vi har kjøpt to store M&M's-poser og er klare for ti timer opp til Siem Reap, og det verdenskjente Angkor Wat. Gleder oss veldig til aa komme dit.
Forresten.
Vi har reist i over tre måneder nå.
Og jeg hadde navnedag i går. Ingunn og Ingolf. Dagen kommer ikke til å bli feira. Gaver er altså unødvendig. Men hvis noen er i spesielt godt eller spandabelt humør, kan dere få kontonummeret mitt av pappa.
8-)


Håper alle har det fint og koser seg i varmen! Har hørt at det er rimelig gode temperaturer i Norge om dagen. Nyt det masse. Og bruk solfaktor! Men kanskje ikke så høy solfaktor som vi faktisk så i dag i en butikk.. Visste ikke at det fantes så høy solfaktor engang.
Solfaktor 97.

tysdag 5. juni 2007

Et reisebrev.

"Helloooooooooooo!" roper et tjuetalls soete unger, og loeper imot oss naar vi gaar i land i Kambodsja. Etter en laaang tur paa to forskjellige baater fra Vietnam, var det godt aa faa en saa koselig velkomst. Vi blir stappa inn i en minibuss, fjorten vestlige, akkurat for mange til at det er nok seter til alle. Gutten som guider oss fra grensa til Phnom Penh, hopper opp paa taket og har tenkt aa sitte der. Det syns ikke vi, og ei jente sier ifra. Han kommer heldigvis ned igjen, og inn i bilen til oss. Paa veien inn til byen maa vi kjoere en omvei, fordi de holder paa aa bygge om paa hovedveien. Omveien er akkurat litt breiere enn bussen. Den gaar gjennom en liten landsby, hvor folk stiller seg opp for aa se oss rare hvite som sitter inne i den malplasserte turistbussen.


Vi blir staaende litt fast der, og ungene utenfor stiller seg gladelig opp til aa bli tatt bilde av. Naar jeg snur meg og ser ut bakruta, ser jeg ei gammal dame slaar til en som antakeligvis er mannen hennes. "Herlighet", tenker jeg, "hvorfor slaar hu mannen sin??!", men akkurat da oppdager jeg at de ler litt begge to. Floerter, kan du si! Han proever nemlig aa dra hu med seg bort til bilen for aa bli tatt bilde av. Det vil hu ikke, men han faar naa omsider dratt hu med seg, og litt motvillig smiler hu beskjedent til fotograf Per Gunnar Paulsen.


Etter tre uker i Vietnam var vi ikke lei, men vi var fornoeyde og klare til aa flytte oss litt oppover. Etter besoek i Hanoi, Ha Long Bay, Hue, Hoi An, Nha Trang, Dalat, Saigon og Mekong Delta, har vi faatt opplevd mye. Det er ikke saa ofte vi skriver mye om hva vi gjoer eller ser, men her er et lite innblikk av Vietnam:




  • Merkelige landskap, med smaa fjell som spratt opp fra havet.
  • Vill motorsykkeltrafikk. (Over 3 millioner motorsykler bare i Saigon...!)
  • Utallige rismarker... Og oppi rismarka staar gjerne en fyr med trekanta hatt, slik en gjerne ser for seg naar en tenker paa Asia, og ploeyer aakeren med en diger ku som traktor.
  • Spist masse pho bo, vietnamesisk nuddelsuppe.
  • Kost oss med strender, sol, snorkling og baatturer.
  • Moett selgere med trekanta straahatt, som nesten ikke vil gaa bort etter at vi har takka nei fem ganger.
  • Vi har moett mange som har proevd aa lure oss for penger, men ogsaa mange greie.
  • Vi ble kjent med en koselig vietnameser som hadde vaert i Norge i fjor sommer, fordi han ble spesielt invitert til aa delta paa en fotofestival der. Han viste oss imponerende bilder han selv har tatt, og bilder av seg selv sammen med blant annet Ole Gunnar Solskjaer og andre kjendiser han ble kjent med under festivalen. "They love me up there", sa han stolt.
  • I Dalat var temperaturene mer som i Norge, og der proevde vi canyoning (vi fikk blant annet rapellere ned en foss). Vi dro ogsaa paa motorbiketur en hel dag, og to gamle guider viste oss baaade silkeproduksjon (fra larve til sjal), kaffeplantasjer, avokadotraer og folk som satt hjemme hos seg selv og fletta kurver.
  • I Saigon besoekte vi et par markeder, og et krigsmuseum. Ogsaa kjoepte vi oss regnponsjo til to kroner hver. For vi reiser jo i regntida naa, og merker en del til det utpaa ettermiddagen.
  • I Mekong-deltaet kjoerte vi baater gjennom noe som minnet oss om slik vi ser for oss Amazonas, vi fikk se hvordan kokos-sjokoladebiter blir lagd, og kjoepte en stor pakke som ble raskt fordoeyd. Vi fikk se hvordan rispapir blir lagd, besoekte en minoritetslandsby og en fiskefarm. Ogsaa fikk PG holde en slange.

Vietnam var i allefall flott, med stor F. Kambodsja virker foreloepig like vakkert, og mer avslappa. Vi kommer tilbake med mer informasjon, og kanskje faar vi somla oss til aa laste opp noen bilder snart og. Det hadde vel tatt seg ut. :)

måndag 28. mai 2007

"Hello, you are from Holland, right???"

Nei, sorry, vi er fra Norge, men takk for komplimentet.

Den siste tiden har vi vaert paa godfot med omgivelsene, og vi har kost oss ganske saa mye her i Vietnam. Etter Hanoi og Ha Long Bay bar det videre til:
- den historiske (litt tamme) byen Hue.
- deretter "klesmekkaet" (budsjettknekkende) Hoi An.
- strandbyen (masete sydenbyen) Nha Trang.

Vi gjorde godt i aa dra fra Kina naar det regna som verst. Her nede straaler sola som bare det, og vi har, frustrerende sakte, men sikkert, faatt tegn til litt godfarge paa baade kinn og laar.
I Hoi An fikk vi skreddersydd litt klaer. Et par kjoler til meg, dress til PG, og REISEshorts, saa snobbete og avanserte har vi blitt. Vi trodde nok at vi sparte penger mye penger paa dette, men saa sendte vi de hjem, og den regninga ble paa 700 kroner...Eid!

I Nha Trang laa vi paa stranda en dag, og den neste dro vi paa baattur. Der fikk vi snorkle og bade masse, i tillegg til lunsj, frukt og sosialt samvaer.
Baatturen var noe utenom det vanlige, mye paa grunn av den usjenerte guiden, som nok ville gjort det like bra som standupkomiker. Noe av det foerste han sa, var:
"Later on we'll have some singing, and dancing, and a fruitparty. And then we'll have a stripshow, with me... You know Chippendales? Just like that, but with me! Same-same, but different".
Noe strippeshow ble det (heldigvis?) ikke, men baaten hadde blant annet eget "husband". Styrmennene kom plutselig ut paa scena og spilte mange sanger med voldsom innlevelse. De imponerte med hjemmesnekra trommesett, og sanger som "Yellow submarine" og "Waltzing Matilda". Stemninga var iallefall upaaklagelig.

Vi dro fra Nha Thrang i dag tidlig, fordi vi ville se noe mer enn strender. Selv om det var ganske deilig, saa er det jo egentlig litt kjedelig aa bare ligge der som to dovendyr.
Saa naa er vi i fjellbyen Dalat. I morra skal vi paa motorbiketur med "Easyriders". De er en gjeng gamle gubber her oppe i fjellet, som prater bra engelsk og har blitt beroemte for turene de arrangerer. Tross at de er gamle og han eine ligner skremmende mye paa Gollum, saa virker de baade jordnaere, serioese og flinke.

Ellers kan vi varsle om at vi har bestilt oss billetter hjem til Norge og vaare vakre "fjords".
Vi lander paa Gardermoen 24. juli, saann i ellevetida. Det blir hjemmekoselig :)

måndag 21. mai 2007

Hello motorbike!

Siden sist har vi kommet oss til Vietnam. Vi tok buss i ca. ti timer fra Kunming, saann liggebuss, en hard og krunglete opplevelse for PG paa 194 centimeter. Turen gikk gjennom skog og mark, paa humpete veier som virket ganske oede i nattemoerket. Deretter tok vi tog i ti timer til Hanoi. Paa toget hadde vi hard seat - billetter, og hard seats har aldri foer vaert hardere! Det var som aa sitte paa en parkbenk, bare skikkelig rett i ryggen, hele veien. Utrolig unaturlig og til tider smertefullt for rumpa, men som vi av og til sier med et lurt smil; det var i allefall en opplevelse.

Hva har vi gjort, saann reint praktisk?
- tre netter i hovedstaden Hanoi
- to netter i superduperfine Ha Long Bay
- dratt videre til Hue, der er vi nu

Tja.. Men hva er egentlig forskjellen mellom Vietnam og Kina?
- Gode gamle "Hello" har blitt "byttet ut" med "hello motorbike?!" :D
- Det er mye varmere
- Ikke saa mye spytting (som vi ser... men hvem veit, smugspytting foregaar sikkert)
- Sykler har blitt "byttet ut" med motorbikes
- Trafikken er crazy og man maa konsentrere seg naar en gaar over gata
- Det er mer hoteller enn hosteller aa finne
- Beach
- Det var "vestlig" do paa toget fra Hanoi til Hue. Saann man sitter paa, ikke saann man sitter paa huk over

Kult, ellers a??
PG har faatt seg briller, og vi har shoppa sko..!

Haaper at alle hadde en fin 17. mai. Gratulerer paa etterskudd :)

måndag 14. mai 2007

Hadet, Mao!

Grunna regn, kulde og ufyselig vaer, droppa vi den planlagte fjellturen i LiJiang, kloedde oss litt i bakhodet og forlot hippiebyen Dali. Naa er vi i Kunming igjen.
I skrivende stund venter vi paa at visumet til Vietnam skal bli ferdigkokt. Vi tar buss ned til grensa i natt, og saa tog videre til Hanoi.
Det er regnsesong i Indokina, men det kan jo ikke regne i to maaneder i strekk... Vi haaper iallefall at vi faar se sola igjen foer turen er over :)
Ha en fin 17.mai-feiring, hvis vi ikke sees foer det!
Stor klem fra oss

fredag 11. mai 2007

What are you doing?!

No har vi vore litt treige paa oppdatering i det siste, og for ein gongs skuld skal eg gjere det. Det er nemleg ikkje til aa leggje skjul paa at det er Ingunn som held liv i Mao og at eg er ein slappfisk paa blogging. Men eg skal no proeve aa gjere det godt igjen.

I den siste tida har vi for det meste vore i den lille byen Yangshuo. Ein by som i og for seg er ganske aalreit, forutan at vi var der nokre dagar i den kinesiske ferien. Det tyda nemleg at byen er stappfull av folk og at stressfaktoren var litt hoegare enn han burde vere. Men alt i alt hadde vi det moro med sykkelturar til smaa landsbyar, stalaktitt-grottar, gjoermebading, gaaturer med fin utsikt, mye bra mat og god drikke. For aa nemne noko litt uvanleg aat vi snegle og synest det var heilt ok. Men alt har ikkje vore rosenraudt heile tida...

Det har faktisk vore ein turbulent og kriseprega periode i det siste. Eg har nemleg klippa meg. Ikkje berre ein gong, men to gongar paa to dagar! Eg gjekk i god tru til den kinesiske frisoeren og mimte saa godt eg kunne at eg ville ha det litt kortare og om lag kva slags lengde eg ville ha. 20 min og 25kr seinare saag eg ut som ein.... asiat. Han hadde gitt meg asia-cutten med kort paa sidene og soppsveis paa toppen! Ingunn lo og eg var fortvila, men tenkte at eg kunne redde det med litt kreativt bruk av haarvoks.... men det einaste eg fekk til var aa lage ein merkeleg emo-sveis med lang lugg ala gitaristen i Gaate. Ingunn lo nesten kvar gong ho saag paa meg :(

Neste dag gjekk eg til ein annan frisoer og ba han klippe meg kort paa toppen og halde lengda paa sida og i nakken, og det klarte den trendy og unge frisoeren ganske greit. Eg har faktisk aldri sett saa kreativ og fancy bruk av ei saks foer. No var katastrofen avverga, men eg saknar allereie det lange haaret mitt og synest det er smertefullt aa sjaa paa bilete fraa tidlegare tider paa turen, der enno lokkane flaut fritt.

Eg kan dessverre ikkje diske opp nokre bilete av den nye sveisen, og noko av grunnen til det er at Ingunn ikkje har kamera lengre. Det var nemleg ein frekk tjuv paa ein internett-kafe som tok fatt i kameraveska hennar og loep avgaarde. Det var som ekstra dumt var at ho hadde visa-kort og ein del kontantar oppi. Men det er ikkje noko krise eigentleg, sia eg har kort og ho kan nok faa tilsendt eit nytt om ho vil og om banken gaar med paa det. Saa dagen etter var vi hos snuten og fekk papira vi trengte. Paa den lyse sida fekk vi koeyre politi-golfbil.

Paa tirsdag dro vi fraa Yangshou opp til Guilin for aa ta tog til Kunming i Yunnan. Det som gjorde denne dagen interessant var at eg slo til med matforgiftning (anten plukka det opp i ein burrito eller fra KFC) og alt som hoeyrer med. Vi droeyde bussturen til Gulin saa lenge som mogleg, men eg kasta likevel opp paa bussen :D Ikkje saa moro da, men goey aa tenkje paa etterpaa. Det som var litt greit var at ingen av kinesarane merka noko til det ettersom dei anten sov eller var opptatt med klassikaren "Deep Blue Sea" som dei viste paa ein skjerm foran i bussen. Togturen gjekk med til aa ha liggje i koeya med feber. Heldigvis var eg betre dagen etterpaa!

I Kunming moette vi ein gjeng som vi tok ein fuktig aften med, og dei anbefalte oss eit hostell i Dali som vi burde bo paa. Og der bur vi no. Det er kanskje det mest spesielle hostellet saa langt paa turen. Medan vi satt i nokre stoler og venta paa at "resepsjonen" skulle bli bemanna hadde det allereie slaatt seg ned ein kar ved oss. Han tok fram Oregano-posen og mekka seg litt som om det var den mest naturlege tingen i verda... og det er det faktisk paa dette hostellet! Sjoelv om det er ein sloev gjeng (mange har budd her veldig lenge) er alle kjempetrivelege, og det seier ikkje noko paa at du takkar nei til pipa som gaar paa rundgang :) Andre ting som er verdt aa nemne er at halvparten har dreads og gaar kledd i fred, og at ein kan bu gratis i ein Tipi (indianartelt) som er satt opp i hagen.

Her blir vi nok i eit par netter til, og saa stikk vi til Lijiang kor vi skal gaa paa tur i det saakalla "Tiger Leaping Gorge". Det trur vi blir bra! Etter det stikk vi tilbake til Kunming for ei natt eller to og saa gaar turen til Hanoi i Vietnam.

Ymse sitat:

PG: "Ae har egentli aldri hatt latterkrampe paa denne turen!"
"(til Ingunn) Ae likaar det best naar du innroemmer feilan dine"
Ingunn: "Je kan bruke Facebook til aa sjekke opp folk lissom!"
Ansatt paa toget medan Ingunn og eg satt og venta paa meny (eller hjelp) i restaurantvogna: "What are you doing?" (utan eit smil) Vi byrjar berre aa le og det visar seg at ho ville spoerje kva vi ville ha. Det rare var at nett det same skjedde dagen etter paa same toget med ein annan ansatt!

Ting vi er litt lei av i Kina:

"Hello!"
Folk som maser
At det er ein milliard kinesarar her
Ingunn er lei av transport og tjuvraddar
At mange ikkje er noko saerleg hoeflege

Men maten er framleis digg, veldig mange kinesarar er soete og alt er billig! Men vi gler oss faelt til aa kome oss ned til dei Indokinesiske landa no. Vi hoeyrer berre meir og meir bra om Laos og Kambodsja og vi skal proeve aa vere der saa lenge vi kan.

Ein trist nyhende er at eg har meldt meg inn paa Facebook :(

Saann, no var eg flink!